I går var det bussen.
I dag er det tannlegen.
For halvannen måned siden var jeg hos tannlegen. Det var helt ok, egentlig. Har ikke tannlegeskrekk, og dama er grei, så det er ingen grunn til panikk. Den ene(ste) fyllinga jeg har hadde gått i stykker (billige plastdrit), så jeg måtte få en ny. Vær så god, du får time 21.10 kl. 08.15. Supert! Jeg tok beina fatt og hadde god tid i dag tidlig.
Trask, tråkk, plask. Tjue minutter seinere drar jeg i døra. Stengt. Ti sekunder seinere ringer jeg intenst på alle dørklokkene jeg finner. Så åpner jeg øynene. STENGT! I dag, i går, i morgen. Hvorfor i himmelens navn har jeg ikke fått beskjed? Det er foreløpig uvisst. Snakket med noen andre jeg også visste skulle dit samme dag, men de hadde fått en telefon og ny avtale.
Tusen takk for at dere glemte meg. Tusen takk for at dere kasta bort en verdifull time av livet mitt. Gled dere til en hyggelig telefonsvarerbeskjed når dere kommer tilbake fra kurs.
