Så deilig det er å velge grønt!
I utgangspunktet er jeg stor fan av, og har stor respekt for, kollektivtransport. Som dere veit. Eventuelt ikke veit, men da har dere hørt nå. Det er bare så himla frustrerende når noe slår feil og – tro det eller ei – ødelegger dagen min. Fullstendig.
Det er mandag. Mandager er behagelige. I dag sov jeg lenge, hadde goood tid, og var tidlig ute til bussen. Flink jente. Blir alltid litt stressa på mandager, for det er så innmari mange skolebusser som går forbi når jeg skal rundt, men jeg tror på timetabellen og prøver å ta det med ro. Jeg husker ikke hva jeg hørte på, men plutselig ble jeg i hvert fall lei av å fokusere på trafikken fra venstre, så jeg kom i skade for å snu hodet cirka 120 grader mot høyre. Det skulle jeg aldri ha gjort. En buss med en seks-sju passasjerer kjører fint forbi meg, og det oppdager jeg ikke før det er for seint. Tror du det var min buss? Ja, det var det. Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor ikke den bussen stoppa. Ja, okei, for en gangs skyld fulgte jeg ikke med da den kom nedover bakken – men hvorfor står halvtrøtte folk med ryggsekk på et busstopp aleine i nitida om morgen? Fordi de synes det er så koselig å se på trafikken på morgenkvisten? Neppe.
Tusen takk skal du søren meg ha. I stedet for å kunne tusle opp den lange bakken og ha tid til å lese litt før den første økta måtte jeg gå bort til sentrum med veldig liten s, og vente en halvtime på bussen. Etter å ha humpa tjue minutter gjennom det store intet landa vi, og jeg måtte løpe opp bakken, løpe opp trappene til tredje etasje, og kaste meg inn døra i siste øyeblikk.
Stas.
