Elle, melle, deg fortelle
Er du syk? Er du venstrehendt? Hit får du ikke komme, for du kan bli en byrde for samfunnet.
I dag leste jeg denne artikkelen på VGs nettsider. Det skrives om en tysk familie som har bodd i Australia i to år, og nå fått svar på søknaden om permanent oppholdstillatelse. Søknaden ble avslått. Faren er lege, og har blitt rekruttert til et område med akutt mangel på nettopp leger.
Så langt ganske uinteressant? Det interessante er hvorfor de ikke fikk bo i landet. Den tretten år gamle sønnen har Downs syndrom. Det gjorde faktisk vondt å lese om det. I følge VG Nett ville gutten trolig føre til stor belastning og bli en byrde for det australske samfunnet. Det er helt vanvittig. Da ser man virkelig hvor godt det er å være utviklingshemmet i Norge i dag, i hvert fall i forhold til hvordan det har vært.
Det er helt latterlig. Med Downs syndrom kan man fungere vel så godt som noen andre. Det er som regel litt behov for tilsyn, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal være vanskelig. Bare i den lille, fattige kommunen jeg bor i finnes det tre bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Tre! Og verna bedrifter. Målet er at alle skal ha det bra, uansett kjønn, legning, alder og ikke minst diagnose. Sistnevnte burde vært helt uvesentlig. Man kan ikke regne prisen på et menneske i kroner og øre.
